1 Himlene forteller Guds ære, og hvelvingen forkynner hans henders gjerning. (19:2) Himlene forteller Guds ære, og hvelvingen forkynner hans henders gjerning.
2 (19:3) Den ene dag lar sin tale utstrømme til den annen, og den ene natt forkynner den annen sin kunnskap.
3 (19:4) Der er ei tale, der er ei ord, ei høres deres [himlenes.] røst.
4 (19:5) Over all jorden utgår deres målesnor, [hele jorden er deres forkynnelses område] og til jorderikes ende deres ord; for solen har han satt et telt på dem.
5 (19:6) Og den er som en brudgom som går ut av sitt brudekammer; den gleder sig som en helt til å løpe sin bane.
6 (19:7) Fra himmelens ende er dens utgang, og dens omløp inntil dens ende, og intet er skjult for dens hete.
7 (19:8) Herrens lov er fullkommen, den vederkveger sjelen; Herrens vidnesbyrd er trofast, det gjør den enfoldige vis;
8 (19:9) Herrens befalinger er rette, de gleder hjertet; Herrens bud er rent, det oplyser øinene;
9 (19:10) Herrens frykt er ren, den står fast evindelig; Herrens lover er sannhet, de er rettferdige alle tilsammen.
10 (19:11) De er kosteligere enn gull, ja fint gull i mengde, og søtere enn honning, ja honning som drypper av kakene.
11 (19:12) Også din tjener blir påminnet ved dem; den som holder dem, har stor lønn.
12 (19:13) Hvem merker hvor ofte han feiler? Forlat mig mine lønnlige synder!
13 (19:14) Bevar også din tjener fra skammelige synder, la dem ei herske over mig! Så blir jeg ulastelig og uten skyld for store overtredelser.
14 (19:15) La min munns ord og mitt hjertes tanke være til velbehag for ditt åsyn, Herre, min klippe og min gjenløser!